the legalization of Human rights due diligence systems has been a matter of significant debate and action within Europe from the 2nd decade of this century. And it has produced some legislative programs. The French and German versions are well known (see essays here). The Norwegian version less so. But the need to show (scientifically) that these are good things (however good is evaluated) remains at or near the top of the agenda of its advocates. And rightly so, especially given the intensity (and at least partial success) of counter efforts (see, e.g. Simplification: Council agrees position on sustainability reporting and due diligence requirements to boost EU competitivenes).
It is in that context that Norway's Ministry of Children and Family (Barne- og familiedepartementet) published its report: Barne- og familiedepartementet: Evaluering av åpenhetsloven (Evalueringsrapport 26. juni 2025) [Norway Ministry of Children and Family: Evaluation of the Transparency Act (Evaluation report June 26, 2025)]. The 26 June 2025 Press Release nicely summarized its scope and point:
The Transparency Act is intended to contribute to a responsible business sector and ensure that consumers have information about how businesses safeguard fundamental human rights and decent working conditions. The Ministry of Children and Family has now conducted an evaluation of the act. The Transparency Act entered into force on July 1, 2022. It requires that larger businesses, among other things, conduct due diligence assessments to promote respect for fundamental human rights and decent working conditions. – As Minister for Consumer Affairs, I am concerned that consumers should be able to make sustainable choices. By setting requirements for ethical production, consumers can contribute to a more responsible business sector. Although it is early to evaluate a law after a couple of years, the evaluation nevertheless gives us an important insight into the experiences that businesses, consumers, organizations and others have had so far, says Minister for Children and Family Affairs Lene Vågslid (Labour Party). The evaluation shows that consumers are concerned about ethical production of goods, but that they do not consider themselves informed about these matters. Consumers' knowledge of the Transparency Act is low. From the perspective of businesses, the evaluation shows that the act has contributed to increased attention to and more systematic work with due diligence assessments. Businesses report better internal anchoring of the work with responsible business, and experience the act as largely clear and feasible. At the same time, businesses also experience challenges with the act. Increased administrative work is pointed out, both in the form of reporting and responses to questionnaires. There is also a desire for more guidance. – The Transparency Act should not be a reporting act, but a law that sets requirements for actual work to promote human rights and good working conditions. The fact that businesses experience more administrative work is something we take seriously and will continue to work on in the future. It should be a competitive advantage, not a disadvantage, for businesses to work well with due diligence assessments. We also see that we need to reach consumers better with information, says Vågslid. The evaluation report is based on knowledge obtained through various external reports, written input and input meetings with a wide range of stakeholders. The findings in the evaluation report will be an important knowledge base for further work on possible regulatory changes to the Transparency Act.
The Press Release in the original Norwegian and English follow below. The Report may be accessed (in Norwegian) HERE. The Report Table of Contents (Innhold) and its Introduction may be found below in the original Norwegian and in a crude English translaiton.
Evalueringsrapport om åpenhetsloven er ferdigstilt
Nyhet | Dato: 26.06.2025
Åpenhetsloven skal bidra til et ansvarlig næringsliv og sikre forbrukerne informasjon om hvordan virksomheter ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Nå har Barne- og familiedepartementet gjennomført en evaluering av loven.
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Den stiller krav om at større virksomheter blant annet skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
– Som forbrukerminister er jeg opptatt av at forbrukerne skal kunne ta bærekraftige valg. Ved å stille krav til etisk produksjon kan forbrukerne bidra til et mer ansvarlig næringsliv. Selv om det er tidlig å evaluere en lov etter et par år, gir evalueringen oss likevel et viktig innblikk i hvilke erfaringer næringslivet, forbrukere, organisasjoner og andre har gjort seg så langt, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).
Evalueringen viser at forbrukerne er opptatte av etisk produksjon av varer, men at de ikke anser seg som informerte om disse forholdene. Forbrukernes kjennskap til åpenhetsloven er lav.
Fra virksomhetenes side viser evalueringen at loven har bidratt til økt oppmerksomhet om og mer systematisk arbeid med aktsomhetsvurderinger. Virksomhetene rapporterer om bedre intern forankring av arbeidet med ansvarlig næringsliv, og opplever loven stort sett som klar og gjennomførbar. Samtidig opplever virksomhetene også utfordringer med loven. Det blir pekt på økt administrativt arbeid, både i form av rapporteringer og besvarelser av spørreskjemaer. Det er også et ønske om mer veiledning.
– Åpenhetsloven skal ikke være en rapporteringslov, men en lov som stiller krav til faktisk arbeid for å fremme menneskerettigheter og gode arbeidsforhold. At virksomhetene opplever mer administrativt arbeid er noe vi tar på alvor og som vi vil jobbe videre med fremover. Det skal være et konkurransefortrinn, og ikke en ulempe, for virksomhetene å arbeide godt med aktsomhetsvurderinger. Vi ser også at vi må nå bedre ut til forbrukerne med informasjon, sier Vågslid.
Evalueringsrapporten bygger på kunnskapsgrunnlag innhentet gjennom
ulike eksterne rapporter, skriftlige innspill og innspillsmøter med et
bredt utvalg av aktører.
Funnene i evalueringsrapporten vil være
et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med eventuelle
regelverksendringer i åpenhetsloven.
Har du innspill eller
kommentarer til evalueringsrapporten eller det videre arbeidet med
åpenhetsloven i departementet? Send dine innspill til postmottak@bfd.dep.no.
Rapporten er tilgjenglig i sin helhet her:
Ministry of Children and Family
Evaluation of the Transparency Act
Evaluation report June 26, 2025
Report Ministry of Children and Family
Evaluation report on the Transparency Act has been completed
News | Date: 26.06.2025
The Transparency Act is intended to contribute to a responsible business sector and ensure that consumers have information about how businesses safeguard fundamental human rights and decent working conditions. The Ministry of Children and Family has now conducted an evaluation of the act.
The Transparency Act entered into force on July 1, 2022. It requires that larger businesses, among other things, conduct due diligence assessments to promote respect for fundamental human rights and decent working conditions.
– As Minister for Consumer Affairs, I am concerned that consumers should be able to make sustainable choices. By setting requirements for ethical production, consumers can contribute to a more responsible business sector. Although it is early to evaluate a law after a couple of years, the evaluation nevertheless gives us an important insight into the experiences that businesses, consumers, organizations and others have had so far, says Minister for Children and Family Affairs Lene Vågslid (Labour Party).
The evaluation shows that consumers are concerned about ethical production of goods, but that they do not consider themselves informed about these matters. Consumers' knowledge of the Transparency Act is low.
From the perspective of businesses, the evaluation shows that the act has contributed to increased attention to and more systematic work with due diligence assessments. Businesses report better internal anchoring of the work with responsible business, and experience the act as largely clear and feasible. At the same time, businesses also experience challenges with the act. Increased administrative work is pointed out, both in the form of reporting and responses to questionnaires. There is also a desire for more guidance.
– The Transparency Act should not be a reporting act, but a law that sets requirements for actual work to promote human rights and good working conditions. The fact that businesses experience more administrative work is something we take seriously and will continue to work on in the future. It should be a competitive advantage, not a disadvantage, for businesses to work well with due diligence assessments. We also see that we need to reach consumers better with information, says Vågslid.
The evaluation report is based on knowledge obtained through various external reports, written input and input meetings with a wide range of stakeholders.
The findings in the evaluation report will be an important knowledge base for further work on possible regulatory changes to the Transparency Act.
Do you have any input or comments on the evaluation report or the further work on the Transparency Act in the Ministry? Send your input to postmottak@bfd.dep.no.
The report is available in its entirety here:
Evaluation report Transparency Act
1 Innledning . 5
1.1 Dagens åpenhetslov . 5
1.2 Bakgrunnen for evalueringen . 6
1.2.1 Åpenhetsloven var en ny type lov . 6
1.2.2 EUs aktsomhetsdirektiv .. 6
1.3 Generelt om gjennomføringen av evalueringen og avgrensninger .. 7
2 Kunnskapsgrunnlaget for evalueringen av åpenhetsloven . 8
2.1 KPMGs utredningsoppdrag om åpenhetsloven og næringslivet 8
2.1.1 Nærmere om oppdraget . 8
2.1.2 Metode . 9
2.1.3 Hovedfunn . 9
2.2 SIFOs utredningsoppdrag om åpenhetsloven og forbrukerne . 11
2.2.1 Nærmere om oppdraget . 11
2.2.2 Metode . 11
2.2.3 Hovedfunn . 12
2.3 Innspill til evalueringen . 13
3 Virksomhetenes erfaringer med åpenhetsloven . 16
3.1 Innledning . 16
3.2 Næringslivets menneskerettighetsansvar har fått et betydelig
og systematisk løft . 16
3.3 Åpenhetsloven har bidratt til flere konkrete forbedringer for
arbeidstakere og sårbare grupper 18
3.4 Åpenhetslovens plikter oppleves i stor grad som klare og
gjennomførbare . 19
3.5 Behov for presiseringer og mer veiledning .. 20
3.6 Utfordringer med økt arbeidsbelastning og skjemavelde .. 21
3.7 Dårlig uttelling i offentlige anskaffelser . 23
3.8 Forholdet til andre rapporteringskrav og EU-lovgivning . 23
3.9 Åpenhetslovens effekt på norske virksomheters konkurranseevne . 25
3.10 Forbrukertilsynet som veilednings- og tilsynsorgan . 26
4 Rettighetshavernes erfaringer med åpenhetsloven .. 27
5 Økonomiske og administrative konsekvenser av åpenhetsloven . 30
5.1 Estimerte kostnader før lovens ikrafttredelse . 30
5.2 Rapporterte kostnader etter lovens ikrafttredelse .. 31
6 Innspill til enkelte sentrale problemstillinger . 33
6.1 Innledning .. 33
6.2 Åpenhetsloven og terskelverdier .. 33
6.2.1 Om dagens terskelverdier .. 33
6.2.2 Funnene i utredningsrapportene og øvrige innspill . 34
6.2.3 Veien videre . 36
6.3 Åpenhetsloven og miljø .. 36
6.3.1 Om miljø i dagens åpenhetslov og OECDs retningslinjer ... 36
6.3.2 Funnene i utredningsrapportene og øvrige innspill . 36
6.3.3 Veien videre . 38
6.4 Offentliggjøring av informasjon om produksjonssted . 38
6.4.1 Om dagens regulering .. 38
6.4.2 Funnene i utredningsrapportene og øvrige innspill . 39
6.4.3 Veien videre . 40
7 Avslutning .. 41
Vedlegg: SIFO og KPMGs utredningsrapporter . 42
1 Introduction . 5
1.1 The current Transparency Act . 5
1.2 Background to the evaluation . 6
1.2.1 The Transparency Act was a new type of law . 6
1.2.2 The EU Due Diligence Directive .. 6
1.3 General information about the implementation of the evaluation and limitations .. 7
2 The knowledge base for the evaluation of the Transparency Act . 8
2.1 KPMG's study assignment on the Transparency Act and the business sector 8
2.1.1 Details about the assignment . 8
2.1.2 Method . 9
2.1.3 Main findings . 9
2.2 SIFO's study assignment on the Transparency Act and consumers . 11
2.2.1 Details about the assignment . 11
2.2.2 Method . 11
2.2.3 Main findings . 12
2.3 Input to the evaluation . 13
3 Businesses' experiences with the Transparency Act . 16
3.1 Introduction . 16
3.2 Business's human rights responsibility has received a significant
and systematic boost . 16
3.3 The Transparency Act has contributed to several concrete improvements for
employees and vulnerable groups 18
3.4 The Transparency Act's obligations are largely perceived as clear and
implementable . 19
3.5 Need for clarification and more guidance .. 20
3.6 Challenges with increased workload and paperwork .. 21
3.7 Poor performance in public procurement . 23
3.8 Relationship to other reporting requirements and EU legislation . 23
3.9 The Transparency Act's effect on the competitiveness of Norwegian businesses . 25
3.10 The Norwegian Consumer Authority as a guidance and supervisory body . 26
4 Rightsholders' experiences with the Transparency Act .. 27
5 Economic and administrative consequences of the Transparency Act . 30
5.1 Estimated costs before the Act came into force . 30
5.2 Reported costs after the Act came into force .. 31
6 Input on certain key issues . 33
6.1 Introduction .. 33
6.2 The Transparency Act and threshold values .. 33
6.2.1 About today's threshold values .. 33
6.2.2 The findings in the study reports and other input . 34
6.2.3 The way forward . 36
6.3 The Transparency Act and the environment .. 36
6.3.1 About the environment in the current Transparency Act and the OECD guidelines ... 36
6.3.2 The findings in the study reports and other input . 36
6.3.3 The way forward . 38
6.4 Publication of information about the place of production . 38
6.4.1 About the current regulation .. 38
6.4.2 The findings in the study reports and other input . 39
6.4.3 The way forward . 40
7 Conclusion .. 41
Appendix: SIFO and KPMG study reports . 42
Innledning
1.1 Dagens åpenhetslov
Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2022.
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneske-rettigheter og anstendige arbeidsforhold. I tillegg skal loven sikre allmennhetentilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser på disse områdene.
Åpenhetsloven er en del av en internasjonal utvikling av regelverk rundt temaet ansvarlig næringsliv, og bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv (OECDs retninglinjer) og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). OECDs retningslinjer er internasjonalt anerkjente ikke-rettslige anbefalinger om ansvarlig næringsvirksomhet innen menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, antikorrupsjon og åpenhet.
Et sentralt element i OECDs retningslinjer er at selskapene skal gjøre aktsomhets-vurderinger for å unngå og håndtere negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. UNGP gir anbefalinger både til stater og næringslivsaktører om hvordan de skal beskytte og respektere menneskerettigheter.
Åpenhetsloven gjelder for større norske virksomheter, uavhengig av om de tilbyr varer og tjenester i Norge eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større uten-landske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk lovgivning. Ved vedtakelsen av åpenhetsloven ble det anslått at loven ville omfatte om lag 9 000 virksomheter.
Åpenhetsloven pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. Aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres regelmessig og virksomhetene har en plikt til å offentlig redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside og oppdateres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer.
Åpenhetsloven pålegger også virksomheter ved skriftlige forespørsler å gi informasjon om virksomhetens aktsomhetsvurderinger. Et informasjonskrav kan både omfatte generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Et informasjonskrav skal som utgangspunkt besvares innen tre uker.
Forbrukertilsynet veileder om og fører tilsyn med åpenhetsloven. For å sikre at pliktene i åpenhetsloven overholdes, kan Forbrukertilsynet fatte vedtak om forbud og påbud. De kan også fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at vedtakene etterleves. Ved gjentatte brudd på redegjørelsesplikten eller informasjonsplikten, kan Forbrukertilsynet også fatte vedtak om overtredelsesgebyr. Markedsrådet behandler klager på Forbrukertilsynets vedtak.
1.2 Bakgrunnen for evaluer
1.2.1 Åpenhetsloven var en ny type lov
Da åpenhetsloven ble vedtatt i 2021, representerte den noe nytt, både for virksom-hetene og for forbrukere og sivilsamfunn ved å lovfeste internasjonale prinsipper og retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Mens enkelte større virksomheter hadde jobbet med ansvarlig næringsliv i lang tid og opparbeidet seg erfaring med å gjennom føre aktsomhetsvurderinger, var dette arbeidet nytt for mange virksom-heter da loven ble innført.
I forarbeidene til åpenhetsloven (Prop. 150 L (2021–2022)) varslet Barne- og familie-departementet at loven skulle evalueres etter at den hadde virket en periode.
Formålet med evalueringen er blant annet å vurdere
► effekten av loven,
► om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter,
► om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning ogeventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonaleselskaper om ansvarlig næringsliv, og
► om det bør innføres en plikt for virksomheter til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted.
Evalueringen av åpenhetsloven skal også gjennomføres i lys av EUs aktsomhets-direktiv og annet relevant EU-regelverk som har blitt vedtatt etter lovens ikraft-redelse 1. juli 2022.
1.2.2 EUs aktsomhetsdirektiv
EUs aktsomhetsdirektiv (Directive (EU) 2024/1760 on Corporate Sustainability Due Diligence – CSDDD) ble formelt vedtatt gjennom avstemning i EUs ministermøte 24.mai 2024.
Direktivet pålegger større virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøpåvirkning, både i egen virksomhet, i virksomhetens leverandørkjede og i nærmere angitte fremtidige ledd i verdikjeden («chain of activities»). I motsetning til den norske åpenhetsloven, gjelder direktivet kun de største selskapene, det vil si selskaper med en global netto-omsetning på mer enn 450 millioner EUR og mer enn 1000 ansatte. Per i dag antas at om lag 100 norske virksomheter vil omfattes av regelverket.
Den 26. februar 2025 la EU-kommisjonen frem et lovforslag (Omnibus-forslag COM/2025/81) om forenklinger i bærekraftsregelverket for næringslivet, blant annet i direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD).
En del av omnibus-pakken, det såkalte «stopp-klokken-direktivet» (direktiv (EU) 2025/794), er vedtatt og trådte i kraft 17. april 2025. Direktivet går i korte trekk ut på å utsette ikrafttredelsen av krav i CSRD med to år for bestemte foretak, og å utsette gjennomføringsfristen for aktsomhetsdirektivet med ett år.
Det forventes endringer i aktsomhetsdirektivet som følge av omnibus-prosessen. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvilke endringer som vil bli endelig vedtatt. Omnibus-forslagene omtales ikke ytterligere i denne evalueringsrapporten.
1.3 Generelt om gjennomføringen av evalueringen og avgrensninger
Det er i utgangspunktet tidlig å evaluere en lov allerede to år etter at den trådte i kraft. Bakgrunnen for at departementet i 2024 likevel startet arbeidet med å evaluere åpenhetsloven, har sammenheng med den internasjonale regelverksutviklingen når det gjelder næringslivets samfunnsansvar. Ettersom åpenhetsloven er en sær-norsk lov, er det særlig nødvendig å vurdere hvordan loven har virket i forkant av
arbeidet med å implementere aktsomhetsdirektivet, se pkt 1.2. Denne evaluerings-apporten vil inngå som kunnskapsgrunnlag for eventuelle forslag om endringer i åpenhetsloven.
I forbindelse med evalueringen er det etablert en interdepartemental arbeids-gruppe bestående av representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Finansdepartementet (FIN), Klima- og miljødepartementet (KLD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Utenriksdepartementet (UD) og ForbrukertilsynetArbeidsgruppen ledes av Barne- og familiedepartementet (BFD).
Formålet med denne evalueringsrapporten er å beskrive hvordan virksomheter, sivilsamfunn og andre interessenter opplever at loven har fungert hittil. Departementet vil under beskrivelsen av de enkelte funnene knytte noen overordnede bemerkninger til disse. Evalueringsrapporten vil ikke dekke alle problemstillinger som har kommet frem i evalueringsarbeidet. Det er heller ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av hvordan regelverket fungerer.
Dersom det skal gjøres endringer i åpenhetsloven, vil disse vurderes i et hørings-notat og sendes på offentlig høring.
Introduction
1.1 Today's Transparency Act
The Act on Transparency in Businesses and Work with Fundamental Human Rights and Decent Working Conditions (the Transparency Act) entered into force on 1 July 2022.
The Transparency Act is intended to promote businesses' respect for fundamental human rights and decent working conditions. In addition, the Act is intended to ensure public access to information about how businesses handle negative consequences in these areas.
The Transparency Act is part of an international development of regulations on the topic of responsible business, and is based on the OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business (OECD Guidelines) and the UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP). The OECD Guidelines are internationally recognized non-legal recommendations on responsible business activities in the areas of human rights, labor rights, the environment, anti-corruption and transparency.
A key element of the OECD Guidelines is that companies should conduct due diligence to avoid and manage negative impacts on people, society and the environment. The UNGP provides recommendations to both states and business actors on how to protect and respect human rights.
The Transparency Act applies to larger Norwegian businesses, regardless of whether they offer goods and services in Norway or outside Norway. The Act also applies to larger foreign businesses that offer goods and services in Norway and are liable to tax in Norway under Norwegian law. When the Transparency Act was adopted, it was estimated that the Act would cover approximately 9,000 businesses.
The Transparency Act requires businesses to conduct due diligence in line with the OECD Guidelines. Due diligence assessments must be conducted regularly and businesses have an obligation to publicly report on their due diligence assessments. The report must be made easily available on the business’s website and updated by 30 June each year, and otherwise in the event of significant changes.
The Transparency Act also requires businesses to provide information about the business's due diligence assessments upon written requests. An information requirement can include both general information and information related to a specific product or service that the business offers. An information requirement must be responded to within three weeks.
The Norwegian Consumer Authority provides guidance on and supervises the Transparency Act. To ensure that the obligations in the Transparency Act are complied with, the Norwegian Consumer Authority may issue decisions on prohibitions and injunctions. They may also issue decisions on coercive fines to ensure that the decisions are complied with. In the event of repeated violations of the reporting obligation or the information obligation, the Norwegian Consumer Authority may also issue decisions on infringement fees. The Market Council handles complaints against the Norwegian Consumer Authority's decisions.
1.2 Background to the evaluation
1.2.1 The Transparency Act was a new type of law
When the Transparency Act was passed in 2021, it represented something new, both for businesses and for consumers and civil society by legislating international principles and guidelines for responsible business. While some larger businesses had been working with responsible business for a long time and had gained experience in conducting due diligence assessments, this work was new for many businesses when the law was introduced.
In the preparatory work for the Transparency Act (Prop. 150 L (2021–2022)), the Ministry of Children and Family Affairs announced that the law would be evaluated after it had been in effect for a period of time.
► the effect of the law,
► whether smaller businesses should also be included as obliged entities,
► whether the substantive scope of the law should be expanded to include environmental impact and possibly other areas covered by the OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business Conduct, and
► whether an obligation should be introduced for businesses to publish information about the place of production.
The evaluation of the Transparency Act shall also be carried out in light of the EU Due Diligence Directive and other relevant EU legislation that has been adopted after the Act entered into force on 1 July 2022.
1.2.2 EU Due Diligence Directive
The EU Due Diligence Directive (Directive (EU) 2024/1760 on Corporate Sustainability Due Diligence – CSDDD) was formally adopted by vote at the EU ministerial meeting on 24 May 2024.
The Directive requires larger companies to carry out due diligence assessments related to human rights, labour rights and environmental impact, both in their own operations, in the company's supply chain and in specified future links in the value chain ('chain of activities'). In contrast to the Norwegian Transparency Act, the Directive only applies to the largest companies, i.e. companies with a global net turnover of more than EUR 450 million and more than 1,000 employees. As of today, it is assumed that about 100 Norwegian businesses will be covered by the regulations.
On 26 February 2025, the EU Commission presented a legislative proposal (Omnibus proposal COM/2025/81) on simplifications in the sustainability regulations for the business sector, including in the Sustainability Reporting Directive (CSRD) and the Due Diligence Directive (CSDDD).
Part of the omnibus package, the so-called “stop-clock directive” (Directive (EU) 2025/794), has been adopted and entered into force on 17 April 2025. In short, the directive postpones the entry into force of the requirements of the CSRD by two years for certain undertakings and postpones the implementation deadline for the Due Diligence Directive by one year.
Amendments to the Due Diligence Directive are expected as a result of the omnibus process. However, there is uncertainty as to which amendments will be finally adopted. The omnibus proposals are not discussed further in this evaluation report.
1.3 General information on the implementation of the evaluation and limitations
It is initially too early to evaluate a law two years after it came into force. The reason why the Ministry nevertheless started work on evaluating the Transparency Act in 2024 is related to the international regulatory development regarding corporate social responsibility. As the Transparency Act is a uniquely Norwegian law, it is particularly necessary to assess how the law has worked in advance of the work on implementing the Due Diligence Directive, see section 1.2. This evaluation report will form the basis for any proposals for changes to the Transparency Act.
In connection with the evaluation, an interdepartmental working group has been established consisting of representatives from the Ministry of Labour and Inclusion (AID), the Ministry of Finance (FIN), the Ministry of Climate and Environment (KLD), the Ministry of Trade, Industry and Fisheries (NFD), the Ministry of Foreign Affairs (UD) and the Norwegian Consumer Authority. The working group is led by the Ministry of Children and Family Affairs (BFD).
In 2024, the Ministry of Children and Family Affairs obtained more knowledge about how the Transparency Act has worked so far. KPMG and the Consumer Research Institute SIFO at Oslo Met (SIFO) have carried out a study on the Transparency Act on behalf of the ministry. In addition, a larger input meeting was held on the Transparency Act on 5 November 2024. Actors have also had the opportunity to submit written input to the evaluation. See further discussion of the knowledge base in section 2.
The purpose of this evaluation report is to describe how businesses, civil society and other stakeholders experience that the law has functioned so far. The ministry will attach some general comments to these when describing the individual findings. The evaluation report will not cover all issues that have emerged in the evaluation work. Nor has a socio-economic analysis of how the regulations function been carried out.
If changes are to be made to the Transparency Act, these will be assessed in a consultation note and submitted for public consultation.
No comments:
Post a Comment